Palestina
Nå har vi sittet på flyet en stund og Tel aviv nærmer seg.
Vi er forberedt på en lang tur gjennom passkontrollen. Det er Israelere som kontrolerer den. De er ikke like glade i oss som Palestinerene. For de vet hvem vi er. De vet vi kommer fra fagbevegelsen og støtter Palestinerenes sak.
Derfor hender det at de «peser» oss litt når vi skal inn i landet.
Bare for å gjøre det ubehagelig og vanskelig.
Ingen ting ulovelig.
Men bare for det at de kan.
Dette skal vi kanskje oppleve en gang? Kanskje to?
Og vi forbereder oss på det. Vi snakker om det på reisen. Så vil jo tiden vise om vi takler det:-)
Den ene gangen.
Tenk på de som bor med dette systemet til daglig.
Selvfølgelig ikke ut og inn fra flyplassen.
Men for å bevege seg mellom Vestbredden og Gasa. For å kjøre på Palestinsk vei som pluteslig krysser en Israelsk vei. For å bevege seg på eiendommen sin som er delt av bosetninger og murer.
De blir kontrolert og trakasert hver dag.
De står i timesvis i kø for å forflytte seg noen få kilometer.
Morten Ekeland beskrev det i sin første maitale slik:
Tenk dere at E39 eies av styringsmakten i fylket.
Så tar Kvinesdal og Søgne over maken sammen. De bestemmer at det bare er de som kan kjøre på E39 i fylket og for hver plass en annen vei krysser E39 så settes det opp kontorllposter som skal sjekke om du kan krysse veien. Noen dager åpnet de porten men noen dager gadd de rett og slett ikke det. Da måtte de bare snu og kjøre hjem igjen.
Dette høres helt utrolig ut for oss. Vi som er vandt til kunne ferdes fritt hvor vi vil. Vi som tror vi ikke har klasseskille og ser på hverandre som likeverdige mennesker.
Jeg er blitt advart om at jeg kommer til å reagere. Reagere på urettferdigeheten jeg vil få se. Den nedverdigende måten å behandle andre mennesker på. Jeg skal få sett den overalt. Jeg kommer sansynligvis til å bli sinna. Grine.
Vi tror jo egentil ikke på det, at noen faktisk kan behandle andre mennesker slik det beskrives.
Nå skal jeg selv få se.
Du skal få vite hva jeg opplever.
livipalestina 