Nå nærmer det seg avreise til Vestbredden. Spenningen stiger. Hva vil vi møte der?

Midtøstenkonflikten har på en måte vært noe jeg har hørt om hele mitt liv. Seksdagerskrigen fant sted ett år før jeg ble født og fra lenge før den tid har uroen vært der.

Nå er jeg en av flere ambassadører i Fagforbundet som er så privilegert at jeg skal få se noe av dette på nært hold. Litt skremmende men mest spennende.

Vi er blitt fortalt om palestinere med et ustoppelig mot og engasjement, som aldri mister håpet. Mon tro om jeg hadde klart det over så lang tid. Det finnes mange av dem som er vokst opp i flyktningeleiren. Som aldri har opplevd å leve i frihet. Det får meg til å bli umåtelig takknemlig for landet jeg bor i.

Jeg var i Berlin i helgen. Det gjorde også et sterkt inntrykk, se muren som er revet osv. Samtidig satte det mange spørsmål i sving i hodet. Jødeundertrykkelse osv før og under 2 verdenskrig. Muren mellom øst og vest. Hvordan kan det samme nå skje i Palestina? Hvordan kan et folk som ble så forfulgt opptre som de gjør?

Hvordan kan verdenssamfunnet akseptere at dette skjer i dag? Igjen?